♥ Mitt språk ♥

Hei, mine kjære lesere (som om jeg har mange)! ☼ 


Nå har vi fått oppgave om å skrive om språket, jeg synes at det er litt vanskelig å skrive om det siden morsmålet mitt er russisk og jeg kom til Norge for 4 år siden så det er litt vanskelig å for eks. si hvilke typiske trekk jeg har eller om hvordan det har vært å vokse opp med flere språk. Jeg har ikke akkurat vokst opp med flere språk.




De første leveårene mine i Norge har vært svært bra. Jeg har ikke hatt noen problemer med å lære meg språket, faktisk så syntes jeg at det var gøy å lære et nytt fremmed språk. Jeg har hatt veldig flinke lærere da jeg gikk i mottak, det beste ved dem var det at de snakket norsk hele tiden og hvis noen ikke forsto hva de sa så prøvde de å forklare det så godt de kunne med synonymer og litt engelsk innimellom. Grammatikken var ikke vanskelig, så klart var det litt uvant å snakke et fremmed språk med forskjellig grammatikk men jeg klarte meg fint. Favoritt uttrykket mitt var den gangen: "Jaha!"


Det typiske trekk ved talemålet mitt må nok være den russiske aksenten min også prøver jeg å åpne munnen min så høyt jeg kan for å gjøre meg forståelig fordi norsk er veldig "syngende" språk og en bruker veldig mye munn muskler. Stefaren min, skolen, vennene og TV har vært de som satte preg på talemålet mitt. En lærer mye av å høre andre snakke, synes jeg. Bøker har satt litt preg på talemålet mitt, men ikke veldig mye.
Jeg vet ikke om jeg har dialekt men hvis jeg har et så må det være Oslo - dialekt.


Språket mitt er ikke annerledes enn noen andre i familien, eller jo, faktisk så snakker jeg litt mer grammatisk riktigere enn mamma :-D Ellers så har jeg ikke familie i andre kanter i Norge som har påvirket mitt eget språk. Som sagt så ble jeg ikke født i Norge og har dermed ingen som har dialekt.


Jeg har russisk som mitt "annet" morsmål enn norsk. Jeg vil ikke akkurat si at norsk er mitt morsmål, men det blir jo det etterhvert. Teknisk sett så har jeg ikke vokst opp med flere språk bortsett fra russisk, men da jeg kom til Norge så ble det på en måte "å vokse opp med flere språk". Det har ikke vært problem for meg å snakke både norsk og russisk hjemme.


Alle snakker ulikt i ulike situasjoner, synes jeg. For eks en elev kan ikke snakke med en lærer på samme måte som han snakker med vennene sine. Med vennene sine er en veldig åpen og snakke akkurat som en vil men når det gjelder voksne, så bytter jo en talemåten sin. Jeg snakker forskjellig fra situasjon til situasjon, vil jeg påstå. Jeg snakker forskjellig når jeg er frustrert eller når jeg er lei meg. Når jeg er frustrert så snakker jeg høyt og fort men når jeg er lei meg så snakker jeg rolig og hever ikke stemmen.


Vel, det var det for i dag! ♥ 
Peace and Love ♥